You are here
Home > posts

Wisconsin saksloven.

Wisconsin saksloven.

Court of Appeals, District I.

6. februar 1996.

JOHN JELKS og VELORIA JELKS, petisjoners-respondenter, v. PHILIP ARREOLA, Respondent-Appellant.

ANSOK fra ordre fra kretsretten til Milwaukee County: LOUISE M. TESMER, dommer. Ordren avvist ordre bekreftet.

For Wedemeyer, P.J., Fine og Schudson, JJ.

PER CURIAM. Philip Arreola, politidirektor i Milwaukee, appellerer fra to ordrer som gir John og Veloria Jelks sin skrift av mandamus. Skriften sokte tilgang til politidokumentet om Jelks sonns drap 7. juli 1991. Arreola hevder at rettsforetaket feilet ved a gi skriften fordi undersokelsen om mord var pagaende, og derfor burde publikum ikke ha tilgang til politiet filen til saken er stengt. Fordi Jelks rad har allerede mottatt 102 sider av filen, er klagen fra rettsrettens 18. oktober 1994 palegg om tilgang til disse sidene, og klagen fra denne ordren avvises. Fordi rettsretten ikke gjorde feil i a gi tilgang til de resterende 50 sidene i politidokumentet, ved ordre datert 11. november 1994, bekrefter vi denne ordren.

Den 7. juli 1991 var Jelks sonn, Byron, en passasjer i en bil som var forsikret av American Family Insurance Company. Byron ble skutt i beinet av en ukjent person og dode som et resultat av skuddet. Fra datoen for denne klagen har ingen blitt belastet for Byrons dod.

Jelkses beholdt advokat Thomas M. Croke for a undersoke muligheten for en sivilrett mot bilforeren og American Family for sonns dod. Croke foretok en apen rekordforesporsel 1. desember 1992, og sokte tilgang til politidokumentet vedrorende Byrons dod. Foresporselen ble nektet pa grunnlag av at denne undersokelsen for mord var fortsatt pagaende, og derfor kunne ikke filen bli utgitt for offentligheten. Den 27. januar 1993 arkiverte Jelkses, ved sin advokat, en petisjon for en skriftlig mandamus i Milwaukee County Circuit Court. Skriften sokte tilgang til politifilen som omgjorde Byrons dod, og / eller anmodet om at retten utforer en inspeksjon av postene for inspeksjon for a avgjore om de kunne bli utgitt. Rettssaken arrangerte en rekke horinger om saken, men gjentatte ganger utsatt sin avgjorelse. I lopet av denne tiden oppdaget Jelks advokat at American Family pa en eller annen mate hadde oppnadd 102 sider av politidokumentet. Pa foresporsel ga American Family en kopi av disse 102 sidene til advokat Croke.

Den 18. oktober 1994 utstedte rettsretten en avgjorelse om forfatteren. Det gjennomforte en inspeksjon av kameraet i hele filen, og ga skriften med hensyn til de 102 sidene som allerede var blitt offentliggjort. Rettssaken utstedte en andre ordre 11. november 1994, som ga til grunn at de resterende 50 dokumentene kunne bli undersokt av advokat Croke fordi undersokelsen ikke lenger var en pagaende. Denne bestillingen ble holdt i pavente av klage. Arreola appellerer na.

A. 18. oktober 1994, rekkefolge.

Arreolas appell fra 18. oktober 1994, er ordren mektig. Den 18. oktober 1994 gir ordren mandamus-skrivelsen med hensyn til 102 sider av politidokumentet som pa en eller annen mate ble utgitt til amerikansk familie. Forsoksretten konkluderte spesielt med at fordi registren hadde blitt utgitt, avviste Arreola sitt privilegium a nekte tilgang til disse postene. Dette funnet er ikke klart feil. Se Noll v. Dimiceli, Inc, 115 Wis.2d 641, 643, 340 N.W.2d 575, 577 (Ct.App. 1983).

Fordi disse 102 sidene allerede er utgitt, er Arreolas appell med hensyn til disse sidene, og vi avviser det derfor. Se Zieman v. Village of North Hudson, 102 Wis.2d 705, 712, 307 N.W.2d 236, 240 (1981); Racine Educ. Ass’n v. Racine Bd. av Educ. , 129 Wis.2d 319, 322-25, 385 N.W.2d 510, 511-12 (Ct. App. 1986).

B. 11. november 1994, rekkefolge.

Arreola appellerer ogsa fra 11. november 1994, ordre. Denne ordren indikerer at rettsretten gjennomforte en gjennomgang av de resterende 50 sidene av politidokumentet og fastslatt av denne anmeldelsen at «kriminell etterforskning [til Byrons dod] ikke er en aktiv etterforskning» og at Arreola «har unnlatt a mote sin byrde med hensyn til a stotte hans nektelse av tilgang til gjenstanden for kriminalfilen.» Tilsynsretten beordret derfor politiet a gi advokat Croke muligheten til a undersoke de resterende 50 sidene av politidokumentet.

Arreola gjor i hovedsak tre argumenter med hensyn til denne rekkefolgen: (1) rettssaken har gjort feil ved a gi advokat Croke tilgang til de resterende dokumentene; (2) forsoksretten burde ha bestemt seg for skriftstedet nar det forst ble innlevert i stedet for kontinuerlig a fortryde det; og (3) rettssaken skal ha avvist thewrit som moot. Vi avviser alle tre argumentene.

Vi vurderer om rettssaken har gjort feil ved a gi Mandamus-skriftene under feilaktig utovelse av skjonnsmessig standard. Appleton Post-Crescent v. Janssen, 149 Wis.2d 294, 302-03, 441 N.W.2d 255, 258 (Ct. App. 1989). Derfor vil vi ikke reversere rettsrettens ordre dersom den «undersokte de relevante fakta, anvendte en riktig lovstandard, og ved a bruke en demonstrert rasjonell prosess, kom det til en konklusjon som en rimelig dommer kunne na.» Id. I det foreliggende tilfelle har rettsretten gjennomgatt de relevante dokumentene og hort gjentatt argument om fakta som er spesielt for denne saken. Etter a ha gjort det, konkluderte forsoksretten at undersokelsen av mord pa Byrons dod ikke lenger var aktiv, det vil si den pagaende. Vi kan ikke si at dette funnet klart er feil. Mordet skjedde over tre ar for rettsrettens avgjorelse. Videre, vitnesbyrd i dokumentet dokumenterer at det har v rt sv rt liten aktivitet med hensyn til denne filen i noen tid. Var uavhengige gjennomgang av politidokumentet bekrefter dette vitnesbyrdet.

I tillegg har rettssaken balansert politiets interesser ved a holde de resterende 50 sidene av filen konfidensiell mot interessene til offentligheten for a fa tilgang til de offentlige registre. Dermed oppnadde rettsretten en sv rt rasjonell konklusjon: Advokat Croke vil kunne undersoke disse 50 sidene i henhold til en streng hemmeligholdelsesordre. Basert pa det foregaende konkluderer vi med at rettssaken ikke feilt utovde sin skjonn, og vi bekrefter 11. november 1994, ordren.

Med hensyn til Arreolas pastand om at bestillingen skulle bli reversert pa grunn av gjentatte avbrudd, tilbyr Arreola ingen juridisk myndighet til a stotte sin proposisjon om at en rettssak ikke kan forstyrre en beslutning om en skriftlig mandamus. Derfor avviser vi sitt forslag. Se Stat v. Pettit, 171 Wis.2d 627, 646-47, 492 N.W.2d 633, 642 (Ct. App. 1992).

Vi avviser ogsa Arreolas argument om at mandamus-handlingen er opptatt. I hovedsak argumenterer Arreola at siden advokat Croke fikk «hjertet av undersokelsen av mordet, nemlig de 102 sidene» Mandamus-handlingen er opptatt. Vi kan ikke v re enige. Advokat Croke ba om hele filen. Det er fortsatt noen 50 odde sider som han ikke har sett. Dette omfatter en tredjedel av filen. En slik apenbar praktisk effekt kan knapt defineres som moot. DeLaMatter v. DeLaMatter, 151 Wis.2d 576, 591, 445 NW2d 676, 683 (Ct. App. 1989) («En sak er moot [bare] dersom en bestemmelse soktes som ikke kan ha en praktisk effekt pa en eksisterende . kontrovers & quot;).

Ved retten. -Order avvist ordre bekreftet.

Denne oppfatningen vil ikke bli publisert. Se regel 809.23 (1) (b) 5, Stats.

Top

Hallo! Vil du spille i det mest populære kasinoet? Vi fant det for deg. Gå her nå!